– Elektrikeren utfordret meg i en faglig dialog som gjorde at jeg valgte å lese meg opp på smarthus-teknologi. Det viste seg raskt at det ikke fantes et annet alternativ for oss, sier han.
Sammen med kona, barna og elektriker Terje Kaksrud har familiefaren programmert inn flere scenarioer i smarthuset som er tilpasset familiens rutiner. Enten det er snakk om filmkveld, taco-fredag eller leggetid kan smarthus-systemet skape den perfekte atmosfæren.
Med flere iPader i huset og tilgang via smarttelefon er behovet for fysiske brytere borte. Likevel har familien valgt å installere trådløse brytere i hvert rom.
– Vi vil ikke gi helt slipp på det analoge. Fordelen med trådløse brytere er at de kan festes der vi ønsker, og de krever ikke kabling. Bryterne er også tilpasset vårt bruksmønster, og vi kan skalere det opp og ned som vi vil, forteller Langenberg
FORNØYD SMARTHUSEIER: Klaus Langenberg er glad for at elektrikeren utfordret ham til å utforske smarthus-universet.
Smarthusløsningene til Langenberg er fra Eaton sin xComfort-serie. Systemet er svært enkelt å skalere opp og ned siden programvaren er kompatibel med alle tidligere utgaver og versjoner.
XCOMFORT: Familien kan styre smarthuset sitt via iPad og smarttelefon.
Applauderer proaktive elektrikere
Trond Pedersen, kategorisjef i Onninen, applauderer elektrikere som bruker fagkompetansen sin til å utfordre sluttbruker til å tenke nytt og innovativt. Han tror mange forbrukere er åpne for løsninger som vil gjøre hverdagen enklere og sikrere.
Samtidig trenger man ikke velge komplett smarthus for å gjøre hjemmet smartere. Det finnes mange produkter som gir økt komfort, senket energiforbruk og økt sikkerhet til alle boliger, gamle som nye.
– Et tips til installatørene er å snakke med kundene om smarte løsninger som ikke er avhengig av et helt system. Det er ofte i forbindelse med nybygg eller større oppussing at man oppgraderer til komplett smarthus, men det finnes også fine, enkeltstående produkter som gjør hverdagen litt smartere – uten at det må være avansert, sier Pedersen.
Enkle finesser som bevegelsessensor, ringeklokke med video, varmestyring og astrour som styrer utelyset etter døgnets naturlige rytme er blant løsningene som finnes i smarthusjungelen. En sensor som slår på svakt lys når de minste skal på do midt på natta, eller termostat for varmestyring som kan tidsstyres, er noe veldig mange vil ha glede av.
– Bruk kunnskapen din og illustrer ulike løsninger i hele eller deler av boligen, tipser kategorisjefen.
Du kan anbefale smarthusløsninger i mange kategorier:
- Sikkerhet og trygghet
- Belysning (utendørs og innendørs)
- Inneklima/varmestyring
Valgte kabelfritt – sparte penger
Når værmeldingen på yr.no viser fallende temperaturer, justeres varmen i Snarøya-boligen seg. Dette er en av de mest avanserte innstillingene far i huset har programmert, men også en av de enkleste. Selv mener han et slikt system passer for alle som tør å tenke nytt.
– Det vanskeligste i hele denne prosessen var å si «ja». Elektrikeren anbefalte et veldig intuitivt system som passer for alle som ønsker en enklere hverdag når det kommer til lys- og varmestyring. I tillegg handler det om penger. Hadde vi valgt et kablet anlegg måtte vi ha revet flere vegger og gjort en langt større jobb, sier han.
KABELFRITT: Scenario «hverdag» hjemme på Snarøya.
Terje Kaksrud er daglig leder i Hurum Elektro. Han berømmer familien Langenberg for å satse på smarthus-drømmen. Selv har han bred erfaring med salg og installasjon av smarthusløsninger i privatbolig og tror installatører har mye å vinne på å se og visualisere muligheter hos kunden.
– Det finnes ikke bare én løsning. Vi har kunder som kun bruker brytere og de som bare bruker smarttelefon. Vi treffer også de som ikke er involvert i eget system, men der vi fjernstyrer strømbruken deres og alt styres med sensorer. Det handler om å se og forstå hva kunden trenger, sier Kaksrud.
SMART ELEKTRIKER: Terje Kaksrud fra Hurum elektro har en forkjærlighet for smarte installasjoner innendørs.
Større hus, lavere strømregning
Overgangen til smarthus skjedde i forbindelse med oppussing. To etasjer ble til tre, men selv med et langt større hus ble strømregningene lavere. Etter renoveringen har familien spart over 30 000 kroner i året på strømforbruket.
Det bør nevnes at besparelsen også skyldes etterisolering og overgang fra radiatorvarme til gulvvarme med varmefolie. Samtidig skal en ikke undervurdere smarthusets hensyn til effekttoppene, mener Kaksrud.
– I smarthuset til familien Langenberg har vi programmert inn ulike funksjoner som gjør at det totale strømforbruket holder seg nede, også på tidspunkter der det vanligvis brukes mest strøm, forteller elektrikeren.
Her er et eksempel: Når man skrur på komfyren, stopper varmtvannsberederen. Etter at hele familien har unnagjort morgendusjen og dratt på jobb og skole, starter den igjen.
ENKELT MED MOBIL: Har man en gammel telefon liggende, kan den brukes som bryter.
– For denne familien handler det om enkelthet og fleksibilitet fremfor økonomisk gevinst, mens andre husholdninger kan ha en helt annen motivasjon for å velge smarthus. Vår jobb er å finne den perfekte løsningen, avslutter Kaksrud.